I denne avhandlingen undersøkes dansestudenters levde erfaringer med ulike tradisjoner innenfor moderne- og samtidsdans i en bachelorutdanning i dans. Basert i Hans-Georg Gadamers filosofiske hermeneutikk og Max van Manens hermeneutisk fenomenologiske metode, fortolkes logger og intervjuer fra en gruppe studenter ved Norges dansehøyskole. Materialet er organisert i fire hovedområder, knyttet til tradisjon, læring, tilstedeværelse og transformasjon. Herunder identifiserer forskningen 10 hovedtemaer som utgjør kjennetegnene ved studentenes levde erfaringer i utdanningen. Det siste hovedtemaet, å gjøre dansen til sin, kjennetegner studentenes transformasjon gjennom utdanningen, og er også sentralt for de øvrige hovedtemaene. Gjennom å løfte frem studentenes stemme bidrar avhandlingen med ny kunnskap om prosesser i en profesjonsutdanning i dans, et område det finnes lite eksisterende forskning på. Med vekt på studentenes erfaringer i deres daglige dansetrening belyses i tillegg hvordan moderne dans, postmoderne dans og samtidsdans kan forstås som dels ulike tradisjoner, med forskjellige syn på blant annet danseteknikk, kropp og estetiske idealer. This is a Doctoral Thesis in Theatre Studies at Stockholm University, Sweden 2019